|
Sk Djerv - Historikk |
Historikk
Djervhytten:
Del
1 og
Del
2 |
Stiftelsen 1913. Forspillet
- Det var i mai 1913
"Gammelosten", som het Namlos, kom hastende over kammen ved Dr.
Rosenbergs Asyl på Fastings Minde. "Gammelosten" var utsendt fra
guttene i "Sydnæshaugens Fotballklub". Klubben ønsket motstanser
til en fotballkamp, og nå var han på utkikk etter guttene fra
Øvre Møhlenpris. De pleide å samles til fotball-lek på toppen av
Bredalsmarken. Der var det den gang et lite platå like ved huset
til forvalteren på Fastings Minde.
 |
Bilde 1:
Professor Hansteensgate i
1913. Dalsenkingen her ble kalt Stubbmarken og
Myren. Dette var hovedlekeplassen til barn som bodde
i denne delen av Møhlenpris. Løkken med fugleburet
er Paddemyren hvor Djerv-guttene opparbeidet sin
fotballbane. På naboløkken hadde noen eldre gutter
tidligere stiftet fotballklubben Fludia og Frøya,
men disse ble døgnfluer. Byggingen av "Kommunehuset"
startet i 1917 og var ferdig i 1924. (foto ukjent,
Brossings samling,UBB) |
- Fra toppen av
Møhlenprisbakken så "Gammelosten" ut over en av Bergens nye
bydeler. I september hadde Møhlenpris skole åpnet sine
porter for 1028 elever. Trikkestallen og Trikkebyen var
nettopp tatt i bruk. Kvartalene mellom Olav Ryes vei og
Professor Hansteens gate var formet, og hele det rutete
gatemønsteret var anlagt. Fra 1911 skranglet trikken seg
klemtende gjennom gatene. Utbyggingen hadde startet i 1880
årene. Leiegårdene huset den særegne blandingen av
overklasse, middelklasse og arbeidsklasse, som Torborg
Nedraas har skildret så levende i Herdis-bøkene.
Nygårdsparken hadde alt i 30 år vært tumleplass, og hos
Mjellem & Karlsen hadde dampsleggen dundret i 20 år. På
Møhlenpris Lekeplass hadde byens fotball- og tennisspillere
utkjempet spennende dyster i mange år. "Gammelosten" kunne
se utover en delt bydel; til venstre lå de strenge
murkvartalene, foran og til høyre lå staselige villaer i
parklignende hager. Langs strandkanten lå Seilforeningens
vakre anlegg, og lenger borte, som et illevarslende tegn;
den nyanlagte Møhlenpriskaien.... I sør boltret selene seg i
byens Aquarium. Enda litt lenger syd lå Marineholmen, hvor
marinen alt hadde holdt til i hundre år.
- Gutten med det duftende tilnavnet jaktet som sagt på
motstander til "Sydnæshaugen Fotballklub". Han fikk praiet
en av de mest fotballfrelste guttegjengene på Møhlenpris :
Trygve Hansen, Trygve Bastiansen, Ernst Tvedt, Alfred Olsen,
Sjur Kaarstad og Fritz Cubon. Disse guttene var straks parat
til å samle et lag. Kampen ble spilt på "Dårli`en". Dette
var et tidligere myrområdet på Claus Fastings gamle gård,
Øvre Møhlenpris. "Dårligmarken" lå i det området hvor
Universitetsbiblioteket og Sjøfartsmuseet står. Kampen
resulterte i 3-1 seier til det sammenraskede laget fra
Møhlenpris. Seier kommer sjelden tilfeldig, og guttene fra
Øvre Møhlenpris var slett ikke nybegynnere i fotballspillet.
En og annen gang stjal de seg nok ut på Møhlenpris
Lekeplass, kalt "Storeleken", med fotballen, men guttenes
fotballkunster var innøvd på det lille platået på Fastings
Minde. Her ble det støyende fotballspillet tolerert. Det var
forvalterens sønn som eide fotballen.
|
 |
Bilde 2 :
Møhlenpris Lekeplass
mellom 1906 og 1910. I 1883 kjøpte et privat selskap
med Dr.Brunchorst, stadsfysikus Lindholm og overlege
Klaus Hanssen i spissen, denne tomten for å skaffe
byen en skikkelig idrettsplass. Kjøpesummen var 31
000 kroner. Det private selskapet ga tomten til
kommunen mot at denne skulle stå for opparbeidelse
av idrettsplassen. Tomten ble drenert og planert i
forbindelse med den store utstillingen i 1898. I
bakgrunnen skimtes nettene ved tennisbanen som ble
anlagt i 1902. Lekeapparatene i forgrunnen ble
montert høsten 1901. (foto ukjent,UBB) |
- "Gammelosten" valgte
riktig retning da han gikk mot Møhlenpris for å skaffe
fotballmotstander. Byen hadde bare en fotballbane "Storeleken",
og alle organiserte kamper ble spilt her. Guttene i
Møhlenpris-området ble derfor lettere bitt av
fotballbasillen enn gutter fra andre deler av byen. Det var
da også gutter herfra som stiftet byens første skikkelige
fotballklubb, Bergens Fotboldklub, i 1899. (I 1908 brøt en
del misfornøyde medlemmer ut og stiftet "Brann") Nettopp i
tiden rundt 1913 hadde fotballsporten en eksplosiv vekst i
Bergen. Det ble dannet gutteklubber over hele byen, og "Sydnæshaugen
Fotballklub" var en av disse. I 1907 fantes det bare èn
fotballklubb i Bergen, ti år senere nærmet tallet seg førti.
"Sportsklubben Djerv" blir stiftet
- Guttene fra Øvre
Møhlenpris hadde lekt med tanken om å starte en
fotballklubb. Det gjaldt derfor å utnytte stemningen etter
seieren over "Sydnæshaugens Fotballklub" til å få stiftet en
klubb. I denne hensikt ble det trommet sammen til møte på
"Guttehjemmet". Selve guttehjemmet var flyttet fra
Møhlenpris til Garnes i 1905, men navnet og trebygningen med
den enorme marmortrappen "Gulltrappen", levde videre til
etter 2. verdenskrig.
|
 |
Bilde 3 :
Det var i hagen til det nedlagte Bergen Guttehjem
sportsklubben Djerv ble stiftet 18.mai 1913. På
bildet ses guttene som bodde ved hjemmet i 1901.
(foto J Vatnedal) |
Her, med marmortrappen
som talerstol, ble stiftelsesmøtet avholdt 18.mai 1913.
15-20 gutter deltok på møtet.
Klubbens første formann : Trygve Hansen
Kasserer : Alfred Olsen
Styremedlemmer: Ernst Tvedt, Gunvald Rasmussen, Trygve
Bastiansen og Herbert Lunde.
- Den nyvalgte formannen var opprinnelig Horten-gutt. Blant
stifterne var det flere Horten-gutter. Mange sjømilitære
ble overflyttet fra Horten til Marineholmen, og sønnene de
havnet i Djerv.
- Guttene ble enig om å sette kontingenten til fem øre uken.
Kontingenten skulle bare betales i sesongen, og medlemmene
ble fritatt for kontingent ved sykdom. Fem øre tilsvarte
prisen på en halv liter melk. Klubbens farger ble blått og
hvitt. Dette var tradisjonsrike farger i lokalmiljøet.
Bergen Fotboldklub hadde brukt disse fargene, og de ble
brukt av andre lokale institusjoner som Bergen Roklubb,
Nygaards Bataljon og Rideklubben.
- Det ble bestemt at klubbens navn skulle være
"Sportsklubben Djerv" Hvem som foreslo navnet og hvorfor
nettopp dette ble valgt, vet vi ikke. Det er likevel grunn
til å tro at forklaringen på navnevalget må søkes ved
Marineholmen. Som nevnt hadde flere av stifterne tilknytning
til Marinen. Faren til klubbens formann tjenestegjorde for
eksempel på kanonbåten "Ull"
- Ved Landsutstillingen i 1898 ble torpedobåten "Djerv"
overført fra Horten til Bergen. Det var gratis omvisning om
bord i "Djerv" fra 1. juni til 30. september. Fra 9. juni
1905 ble "Djerv" fast stasjonert ved Marineholmen. Grytidlig
denne morgenen ankom "Djerv" og 8 andre marinefartøy fra
Horten med det rene norske flagget. Aktiviteten på
Marineholmen; med hurtiggående båter, kanonsalutt, årlige
besøk av den tyske keiseren, og andre prominente gjester,
vakte interesse hos alle bergensere. Særlig har nok dette
appellert til guttene i marinebasens nærmeste omegn. Kanskje
var det et nasjonalt moment ved navnevalget? Kanonbåtene var
nasjonalsymbol under konflikten med Sverige i årene før1905.
Det hang nok fremdeles en aura av nasjonalsymbolikk rundt
fartøyene ved Marineholmen.. Sikkert er det iallfall at
mange idrettsklubber fikk navn som kan gjenfinnes på båter
ved Marineholmen: "Uller", "Brand", "Ørn", "Draug", "Urædd",
"Dristig" og tre ganger "Kvik" Det kan synes som om det har
vært tradisjon å hente klubbnavn fra Marineholmen. Disse
forholdene samlet gir godt grunnlag for å anta at
klubbnavnet har vært inspirert av torpedobåten "Djerv".
|
 |
Bilde 4 : Djervs eldste lagbilde. Bildet er tatt før
kampen mot Falk på Paddemyren i 1914. Bak fra
venstre : Birger Nøstdal, Sigurd Pedersen, Finn
Berstad, Egil Hopen, Bernhard Sunde, Alf Berstad,
Olav Stuhr. Sittende fra venstre: Leonard Sunde, C
Jacobsen, F Kubon, og Folke Kirkemo. Djerv-guttene
er klare til kamp, og Finn Berstad skal stå i mål i
sin nye konfirmasjonsskjorte. (foto Berstad, Djervs
arkiv) |
Dette er et lite
utdrag fra boken : "Musikk fra en blå drakt" av Rolf
Eriksen. Det er en bok om sportsklubben Djerv og bydelen
Møhlenpris. Den skildrer livet og utviklingen fra slutten av
1800 tallet og frem til våre dager.
Vi har brukt dette utdraget med tillatelse fra Rolf Eriksen.
Knut Steigum
|
