Historikk - første del

Hytten på Ulriken

- Drømmen om å skaffe Djerv en hytte på fjellet var like gammel som klubben. Djerv-stifternes interesse for fjellturer, skøyteløp og skiturer var bakgrunnen for at klubbnavnet ble "sportsklubben" Djerv og ikke "fotballklubben". I 1921 arrangerte Djervs finanskomite, med Sigurd Gerdtz som formann, et vellykket lotteri som ga 2500 kroner i overskudd. Av dette ble 1000 kroner avsatt til et hyttefond. Alt året etter måtte disse pengene dekke underskuddene ved diverse fotballarrangement.
Det neste året var Nils Klett formann. Dette året ble det samlet inn ca. 850 kroner til hyttesaken. Utover i 20-årene ble det gjort mange forsøk på å skaffe penger. Men hver gang spiste uheldige disposisjoner i fotballgruppen opp de innsamlede midlene. I 1924 ble det derfor bestemt å opprette en komite som utelukkende skulle arbeide for bygging av klubbhytte. Samtidig ble det vedtatt at innkomne midler skulle være urørlig for andre formål. Den første hyttekomiteen fikk Johan Refsdahl som formann. De øvrige komitemedlemmene var Jacob Tvedt, Harald Eeg, Otto Kubon, og Jørgen Jørgensen. Komiteens første arrangement var en soarè i Håndverk- og Industriforeningen. Arrangementet gikk bra og gav et overskudd på 180 kroner. Det neste halvåret avholdt komiteen seks arrangement. Disse gav et samlet utbytte på kr. 315.53.
Veien frem til ferdig hytte ble lang! Det trengtes mange soareer, karneval og dansetilstelninger.
Hyttekomiteen var ofte på tomtebefaring rundt om på Byfjellene. Komiteen valgte til slutt en tomt ved nedre Lægdetjern på Ulriken. Det var en vakker, men værhard tomt. Høyden over havet er 575 meter. Tomten ble tinglyst som klubbens eie mot to kroner i årlig avgift til Bergen kommune. I slutten av 1927 var hyttefondet vokst til kr. 1967.60. Denne høsten begynte nedrivingen av brannbarakkene i Byparken. Refsdahl klarte å skaffe klubben en av barakkene til Regine Olsens manufakturhandel. Tre av klubbens arbeidsledige medlemmer fikk jobben med å rive dem bord for bord. Materialene ble fraktet til Potetkjelleren ved Krohnsminde. Her hadde Refsdahl skaffet lagerplass på ubestemt tid. Totalt kostet rivingen av barakkene, transport og lagring 400 kroner.

Djerv fikk overta foretninsbarakken til firmaet Regine Olsens. Tre arbeidsledige medlemmer demonterte barakken, og siden ble hytten bygget av disse materialene. Djervhytten ble innviet 3. oktober 1931. (foto ukjent, Djervs arkiv)

Det tok klubben ti år å få reist hytten på Ulriken. Arbeidet med å bære materialene opp på Ulriken var et slit. Årstad og Djerv satte opp en løypestreng for å lette arbeidet. Her er Årstadgutter i full sving med sveiven. (foto Årstad IL)

I mai 1928 startet arbeidet med byggingen av hytten. Entreprenør Oliversen fikk anbudet på alt grunnarbeidet for 350 kroner. Nå begynte blodslitet med å bære materialene opp Ulriken. 2. juni ble det første lasset kjørt med lastebil fra Potetkjelleren opp til elven i Skiveien. Derfra ble materialene først båret opp til Hildrane ovenfor Steinen. Der ventet den verste og bratteste strekningen opp til toppen av fjellkammen. Følgende medlemmer deltok ved den første bæresjauen: Sigurd Jensen d. e., Fredr. Tronstad, Johan Refsdahl og Jørgen Jørgensen. I tiden fremover ble hver tirsdag, fredag og søndag faste bæredager. For å lette arbeidet, allierte Djerv-guttene seg med Årstad-guttene, som også hold på med hyttebygging på Ulriken. Sammen fikk idrettslagene strukket en løypestreng på ca. 400 meter opp det bratteste partiet. Alt ble trukket opp med håndemakt ved hjelp av en dobbeltsveiv. Det trengtes svære mengder materialer til den store hytten. Det ble ført nøyaktige lister over hvem som deltok i dugnadsarbeidet. Fremmøtet på bæredagene varierte, i snitt møtte 11 mann. I alt deltok 62 personer regelmessig i materialbæringen.
I september 1928 ble det innhentet anbud på oppførelsen av hytten. To bygningstømrere påtok seg å sette opp alt stenderverk, utvendig kledning, tak dører og vinduer for 600 kroner. Klubbmedlemmene skulle selv utføre det innvendige arbeidet. Bygningsarbeiderne bodde i den lille hytten, Breidablikk, på motsatt side av Djerv-vannet. Fredag 26. oktober var det kranselag i hytten. Det var Sigurd Jensen d. e., Inge Florvaag, Alfred Andresen og Johs. Sunde som tok jobben med å bære kranseøl opp til bygningstømrerne. Etter dette økte interessen for hytten hos medlemmene, og en søndag var hele 37 medlemmer med i transportarbeidet. Det var alltid noe å bære. En søndag ble 700 murstein båret opp. Denne dagen deltok bare 10 mann i jobben.
Etter landsutstillingen i 1928 fikk Djerv en del materiale fra noen paviljonger. Disse ble båret opp og brukt til innvendig panel. Arbeidene trakk ut. Det var trange tider. Hyttekomiteen manglet penger, men komiteen ville ikke stifte gjeld og hanslet bare med kontanter.. I 1930 arrangerte hyttekomiteen en stor isfest på Møhlenpris. Isfesten trakk 4000 tilskuere, og hyttesaken ble tilført 1400 kroner. Dette året ble skorsteinen murt og ovner innsatt. Alt denne vinteren begynte medlemmene å ta hytten i bruk til overnatting.
- Høsten 1931 kunne hytten innvies. 21 mann deltok ved innvielsesfesten. Blant disse var det to ikkemedlemmer. Dette var herrene Kaland og Lien. De var invitert fordi de hadde bidratt med mye arbeid ved byggingen av hytten. Til festen var det kommet telegrammer fra Bernhard Refsdahl i Høyanger, fra Henrik Platou, og fra vaktmester Olsen i Sparebanken.
I 1932 skjedde en stygg ulykke på Ulriken. Fire Djerv-gutter var på hjemvei fra Hytten. Ved løypestrengen var Kjell Andersen uheldig og gled. Han grep til løypestrengen for å få støtte, men mistet imidlertid fotfeste og raste nedover, hengende i løypestrengen. Hjelp ble straks tilkalt, men til ingen nytte, Kjell Andersen var død bare 17 år gammel.
Den første hyttesjefen var Øivind Johnsen. Siden fulgte Torvald Ullestad, Kjell Rødseth, Adolf Johansen og John Jansen. Erling Ellingsen var hyttesjef i 1940 da krigen kom. Hytten ble et samlingsted for mange av klubbens medlemmer. Her ble det trent og avholdt en rekke skirenn og terengløp. Fotballkamper på isen om vinteren og våren var vanlig. Lørdagskvelder i hytten med matkos, varme i ovnen, kortspill og annen hygge er det svært mange Djerv-medlemmer som har fine minner fra. Interessen blant hovedtyngden av medlemmer var likevel variabel. Og alt i 30-årene ble det i årsrapporter og medlemsblad henvist til svakt hyttebesøk av medlemmer. Under krigen stanset bruken av hytten opp, og etter krigen var den svært nedsarvet. Klubben måtte bruke store ressurser på å reparere hytten. I oktober 1945 måtte 500 kg sand, 70-80 lengder materialer og 4 ruller takpapp bæres opp. Forsiden av medlemsbladet var viet en appell om å delta ved bæringen, og det var samtidig rykket inn annonser i byens aviser. Styret var svært misfornøyd med at bare 21 av foreningens 300 medlemmer møtte opp, i dag ville trolig styret juble om det hadde stilt 21 personer til dugnad ved hytten.
- I 1950-årene stod hyttesalg på dagsordenen ved flere årsmøter. Bl.a. ønsket Bergen Politilag å kjøpe hytten. Hytten var i så dårlig forfatning at det kom leserbrev i byens aviser om at den var en skam for klubben og burde brennes. Årsmøtene utsatte avgjørelsen, mens noen medlemmer arbeidet intenst for å få i gang en rehabilitering av hytten.
- Med Ulriksbanen kom det ny interesse for hytten. I forbindelse med 50-årsjubileet ble rehabiliteringen startet. Gubbelaget og damegruppen skaffet penger. Under ledelse av Kåre Hånes og Harald Hallingstad gikk arbeidet med liv og lyst. I januar ble taket skiftet. 1800 kilo eternit ble båret fra Ulriksbanen til hytten. Samtidig ble alle vinduer skiftet. Etter hvert ble gamle kledningsbord skiftet, og steinull ble dyttet inn i veggene.
- Hyttens "Sodoma" og "Gomorra" hadde i en årrekker vært komiteværelset. Her blåste fint snøpudder gjennom veggene om vinteren, og dette hadde gitt god grobunn for råte gjennom mange år. I denne delen av hytten ble nå alt revet vekk. Det kom ny kledning i tak og vegger, ny slagbenk og nytt gulv. På kjøkkenet ble gamle skap fjernet, og moderne kjøkkeninnredning kom på plass. Vannpumpe ble innstalert, slik at en slapp å bære vann i bøtter. Det ble også bygget nye toalett, ett for menn og ett for kvinner. Hytten kom virkelig i topp stand. De årlige "Ulriken utfor"-rennene startet fra Djerv-hytten. Ivrige sjeler med Otto Rasmussen i spissen holdt hytten i god stand gjennom 20 år. Gradvis dabbet likevel bruken og interessen for hytten. På den værharde tomten sliter vær og vind ubønnhørlig. Kort tids manglende vedlikehold slår ut i store skader. På slutten av 1980 årene gikk forfallet raskt. Enda en gang valgte klubben å bruke store ressurser av tid, krefter og penger på å ruste opp hytten. Hytten kom i bra stand igjen under ledelse av Ove Hegren. Besøket ble imidlertid ikke noe særlig større.

Dette er et lite utdrag fra boken : "Musikk fra en blå drakt" av Rolf Eriksen. Det er en bok om sportsklubben Djerv og bydelen Møhlenpris. Den skildrer livet og utviklingen fra slutten av 1800 tallet og frem til våre dager.
Vi har brukt dette utdraget med tillatelse fra Rolf Eriksen.

Knut Steigum